Av biskop Atle Sommerfeldt, konstituert preses i Bispemøtet
Hundretusener er kastet ut i uventet usikkerhet om arbeidsplassens fremtid. Mange får store reduksjoner i inntektene sine med derav følgende usikkerhet om boligen kan beholdes. Helsearbeidere har lange, og risikofylte arbeidsdager og NAV-ansatte har et ekstremt høyt arbeidspress.
Men ikke bare her hjemme gir viruset utfordringer. Massedød skjer i Italia og Spania, og i Sør-Afrika og India ber myndighetene nå folk holde seg innendørs. De humanitære organisasjonene skjelver for hva som kan skje hvis koronapandemien kommer til flyktningeleirene.
Også kirkebyggene som vanligvis er åpne rom når krisene rammer, har svært begrenset tilgjengelighet.
Det er en spesiell hverdag, der fokuset har vært å bekjempe smitten. Nå må vi verne om, ikke bare oss selv, men om hverandre. Der vi før hadde gitt en klem, et håndtrykk, en omfavnelse, er kjærlighet i disse tider å holde avstand.
Midt i dette som er vanskelig ser vi også en nerve av samhold, av fellesskap og av håp. Vi ser initiativ og omsorg, trøst og pågangsmot og et varmt ønske om det beste for fellesskapet. Også i kirken opplever vi det. Kreativiteten blomstrer på nye måter i våre menigheter. Gudstjenester feires på nett og på Facebook, og kirkens ansatte, prester og diakoner bruker telefon for samtaler med mennesker. Konserter holdes fra kirketårn og vi har fått drive-in-gudstjenester. Vi er stolte av den kreativiteten og omsorgen som viser seg i våre menigheter.
I uken frem mot påskedag inviteres vi til å følge Jesus i hans kamp mot mørke og ensomhet. Fortellingen om Jesus i Jerusalem den gangen bringer oss helt ned og inn til menneskets aller mørkeste erfaringer. Derfor hviler det et dypt alvor over denne uken vi nå går inn. Den kalles da også fra gammelt «den stille uke». Det er uken vi skal tørre å lytte til mørkets erfaringer. Det er uken da vi kan våge å forholde oss til frykten og usikkerhet for hva fremtiden vil bringe, under pandemien og i tiden etterpå.
Vi kan våge å bevege oss i dette mørke fordi påskens fortellinger fortsetter. Det er fortellingen om de trofaste kvinnene som trosset maktens trusler og gikk for å stelle den døde. I hagen opplevde de den mest grensesprengende erfaringen av dem alle: Jesus hadde beseiret døden. Som seierherre over død og ondskap forsikret Jesus at han ikke vil overlate menneskene til mørke og ondskap. Han kan og vil være sammen med oss gjennom alle tider og alle slags erfaringer.
Påsken er fortellingen om Guds egen erfaring av all menneskelig lidelse, og Guds seirende nærvær og livskraft i møte med usikkerhet og ondskap. Gud forlater oss aldri. Verken nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller noe av det som er av makter og myndigheter kan skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus.
Gud lar oss ikke være alene. Derfor skal vi ikke la noen være alene i disse dagene og ukene. La oss finne sammen og kjempe for lys og godhet når redsel og mørke truer med å overmanne oss. Vi er ikke alene. Ingen av oss. Den korsfestede og oppstandne Gud er med oss og gir livskraft og livsmot.
Velsignet påskefeiring!
Biskop Atle Sommerfeldt, konstituert preses i Bispemøtet